|
Sykkeltur på
Kanariøyene okt -08. Reisebrev fra Inge Skavhaug. Etter en travel teltsesong begynte jeg å planlegge en sykkeluke i varme strøk. Men hvor? Syd-Italia, Mallorca, Kreta, Syd-Spania?
Valget falt på Kanariøyene og Tenerife / La Gomera, etter å ha funnet en del info om terrengsykling på Internett. Se linker nederst. Det viste seg også at Bjørn Arvnes og sambo Maria Tullin skulle nedover samtidig, så det passet jo bra. Jeg valgte å ta med egen sykkel siden jeg hadde planer om å sykle hver dag. En kan også leie sykkel der nede, og prisen er ca 100 kr/dag. Flyselskapet tar ca 300 kr hver vei for sykkel, så prismessig blir det omtrent det samme. Men det er nå greit med egen nyoverhalt sykkel med nye dekk og bremseklosser, da. Terrenget er til tider krevende, og utforbakkene lange. Jeg fikk en brukt sykkeleske på Glade Hjul, og demonterte, pakka og polstra sykkelen godt.
La Gomera. 22000 innbyggere, 25 km lang, 22 km bred Høyeste fjell: Alto de Garajonay 1487m. Jeg overnattet i Los Cristianos, og tok båt til San Sebastian, hovedstaden på La Gomera, neste morgen. Det var fra San Sebastian at Cristopher Columbus i 1492 lastet sine 3 skip med forsyninger og la i vei vestover på sin store oppdagelsesreise. Denne lille øya er en vulkansk kuppel hvor alle veier går opp til midten av øya, og så ned igjen. Høyeste fjell er Alto de Garajonay på 1487m. 2 t sykling på lave gir og litt tung ryggsekk, så var jeg på toppen i ca 1200m. Knallvarmt i begynnelsen, og kjølig med vind og litt regn på toppen. Jeg valgte en vei det ikke var tunneler på, fordi jeg ikke hadde med meg noe lysutstyr. Inne i nasjonalparken Garajonay, som er på UNESCOs verdensarvliste, valgte jeg en vei mot NNØ mot Hermigua som var avmerket som sykkelvei. Denne viste seg å være av god europaveistandard. Strøken asfalt, og super utforkjøring ned serpentinersvinger til havet på nordsida. Etter lunsj i Hermigua fortsatte jeg via syttenhundretallsbyen Agulo, opp på fjellet igjen, og en vanvittig fin utforkjøring ned til Vallehermoso, som betyr ”den vakre dalen”. Utforkjøringene er jo belønningen for all klatringa! Sjekket alle anbefalte overnattinger i reisehåndboka, og fikk til slutt det siste ledige rommet i Vallehermoso. Lørdag kveld, og jeg var sliten og svett. Det passa bra. Neste morgen bar det oppover igjen. Jeg valgte en liten vei oppover en trang dal. Dagens mål var Valle Gran Ray på vestida av øya. En gammal bonde ga klart uttrykk for at veivalget mitt til Valle Gran Ray med sykkel var dårlig. Jeg kan ikke spansk, men hoderistingen og kroppsspråket var ikke til å ta feil av. Jeg løfta opp sykkelen, for å svare at da får jeg bære den. Og det måtte jeg. Jeg kom tilslutt klatrende med sykkelen på ryggen opp en bratt skråning til en vei, og der sto det 40 tyskere i fjellstøvler og gåstaver og lurte på hva dette var for en skrulling! Resten av dagen var grei. Gjennom parken, via det lille tettstedet Las Hayas, hvor en liten resturant Montaña har blitt kjent for sin hjemmedyrkede, økologiske vegetarmat. Valle Gran Ray er en imponerende canyon, som ender i havet i vest. Veien ned var heftig, med 2 tunneler som jeg måtte gjennom, store sirkelsvinger og s-svinger. Tenkte med blanda følelser på returen! Nede i Vueltas ved sjøen var det varmt og godt, god mat og en god seng. La Gomera har ikke internasjonal flyplass, og typen turister er helt annerledes enn i turistmaskinene syd på Tenerife. De fleste av turistene oppsøker nasjonalparken oppå øya, som er et eldorado for turgåing og sykling. Der er det godt merket, så en kan velge terreng og lengde etter behov. Bilistene er hensynsfulle og blide, og tuter ofte for å informere om at nå kjører de forbi. Menneskene er trivelige og hjelpsomme, og livet går i litt lavere tempo på denne øya. Etter råd fra to aktive sveitsere som jeg bodde ved siden av i Vueltas, startet jeg tidlig neste morgen opp Valle Gran Ray. Når sola kommer, blir det varmt. Jeg kom meg opp igjen utenom tunnelene denne gang. Det er uvant med vegetasjonen både på La Gomera og Tenerife: den begynner i 900-1000m, ikke slutter som hjemme. Retur til utgangspunktet San Sebastian via Garajonay nasjonalpark, og videre med Fred.Olsen-katamaran til Los Cristianos. Der ble det middag og kaldt øl sammen med Bjørn og Maria. Tenerife. 710000 innbyggere, 10 mill turister pr år; 86 km lang, 56 km bred. Høyeste fjell: Pico del Teide, 3718 m ( Spanias høyeste
). Del 2 av sykkelturen var nord og vest på Tenerife. Tok buss nr 343 (viktig rutenr!) fra Los Cristianos, i venstresving – via Santa Cruz – til Puerto de la Cruz neste morgen. Byen, som ligger nord på øya, begynte med spa-turisme allerede i 1890-årene, og både Winston Churchill og Bertrand Russell tilbrakte vinterferier der. Nordsiden på disse øyene er grønne og frodige, for været kommer fra nord. Orotavadalen, østover fra Puerto Cruz, er en grønn fruktbar oase, som har vært hovedområdet for dyrking av landbruksprodukter, og hvor det i dag dyrkes bananer, vin og nøtter i stor skala. Ankomstdagen syklet jeg Orotavadalen. Burde nok ha tatt buss opp mot Teide, fjellet, men sykla med kun ”stridspakning”, så bakkene var ok. Syklet gjennom La Orotava, som sammen med La Laguna, er de 2 elste byene på Kanariøyene og jøtt pene. Bodde supert for 25€ midt i Puerto Cruz i en stille gågate. Sykkelen kunne jeg ta med på rommet, så den var sikret. Neste morgen satte jeg kursen vestover mot Buenavista del Norte, på nodvest-spissen av Tenerife. Hadde for dårlige kart, så jeg endte opp med å sykle mellom bananplantasjene, uten utsikt til annet enn bananblader. Dagens mål var Masca, en flott liten fjell-landsby som brukte eseltransport helt fram til 1991, da veien kom. Den ligger mellom Buenavista og Santiago del Teide. Typisk geiteterreng, og middagen der besto naturlig nok av geitost til forrett, og geitekjøtt til hovedrett. Siden det eneste overnattingsstedet som var nevnt i RoughGuide, reisehåndboka, var brent ned, fikk jeg et ledig rom av bartender´n på den lokale baren. Neste morgen satte jeg kursen tilbake mot Los Cristianos. Fra Masca mot Santiago del Teide er det vanvittig bratt, og jeg måtte bare trille sykkelen innimellom. Bilistene smilte og vinket, og sendte meg noen medlidende blikk. Men jeg hadde det jo mye bedre enn de! På høyeste punktet måtte jeg som vanlig skifte til tørt tøy, for jeg var klissvåt av svette, og utfokjøringene kalde inntil jeg kom ned mot sjøen. Syklet via Los Gigantes, og kystveien tilbake mot Los Cristianos. Men denne veien hadde ikke skuldre, og mer stressa bilister ( sikkert nordeuropeere med leiebiler!), så jeg endte opp på motorveien, med breie skuldre og flott utsikt. På disse motorveiene er det lov til både å sykle og gå. Tilbake i Los Cristianos var Maria reist hjem, så unge Arvnes og jeg hadde en helaften på by´n. Resymé: - Dette ga mersmak! Jeg prioriterte å dekke størst mulig område denne gangen. Neste gang vil jeg velge mere terreng og teknisk sykling. Vurderer ny tur i april. - Jeg hadde for dårlige kart. Kjøp de østeriske Kompass-kartene, de er de beste. De kalles Wander-, Bike-, Freizeit- und Strassenkarte. Kartnr: Teneriffa # 233, La Gomera # 231, og Gran Canaria # 237. De fås kjøpt på Amazon.de, og kan også fås som GPS-kart. - Sjekk med reiseselskapet eller flyselskapet for å reservere plass til sykkel. - Ha med lykt og baklys for sykling i tunneler. - Ha med varmt tøy; det er ofte kaldt i høyden, og ha med skift etter klatringene. De er det mange av. Ta også med reservedeler til sykkelen. - Husk solkrem. Armer og bein er mye i sola. - Drikk mye, ikke bare øl…Hvis du sykler i 4 timer, bør du ha i deg 6-7 liter veske den dagen, + ekstra hvis du sykler i høyden. - En høydemåler er nyttig. Gjør orienteringen lettere. - Jeg valgte offroadsykkel, selv om jeg på denne turen kunne ha brukt hybrid eller reser. Valgmulighetene blir jo større med offroad. Det er mange fortauskanter, småtrapper og lignende. Her er noen kjempebra artikler om sykling på Kanariøyene: http://home.smartcall.no/hog021/tenerife03.htm http://terrengsykkel.no/article.php?id=1 http://home.smartcall.no/hog021/gc2002/gc2002.htm Hilsen Inge
|
Hovedsponsor
Delsponsorer
Støttespillere
|
|
Ringkollen skiklubb©2003-2008 |
|
Fly
direkte til TFS, Tenerife Syd, fra Gardermoen. 5 timer, så dukker øya
opp med Pico del Teide, Spanias høyeste fjell (3718m). Første gang øya
dukket opp – av havet – var det nok mye mer spektakulært. For ca 10
mill år siden spratt Tenerife og La Gomera opp etter enorm vukansk
aktivitet under havet. De østligste øyene i arkipelet, Lanzarote,
Fuerteventura og Gran Canaria, ble dannet for 13 – 20 mill år siden,
mens de vestligste øyene, La Palma og El Hirro, ble dannet her forrige
dagen – i geologisk sammenheng – for 2–3 mill år siden.
